Utstillingsopning

Livredderen foto Nils Olav Mevatne

Fotografi av Nils Olav Mevatne
Tekst av Øystein Rygg Haanæs
Installasjon av Marit Adelsten Jensen og Else Karin Tysse Bysheim

ET PORTRETT OG EN HYLLEST TIL DEN NORSKE SPELSAUEN 

"Som en robust og raggete urkraft står den der og mønstrer oss. Ikke skremt, men aktpågivende og oppmerksom, slik livet og historien har lært den å være. Den gir ikke ved dørene, spelsauen, søker ikke kontakt i utrengsmål. Du må gjøre deg fortjent til dens tillit. Til gjengjeld har den gitt oss alt; kjøtt og melk, drikkehorn, buestrenger, fiskegarn, seil til vikingskipene som pløyde bølgene fra Vinland til Miklagard, klær til hverdags og fest, trygghet og varme til å utstå høstens stormer og vinterens bitende sprengkulde. Møter du blikket dens, er det historiens gjeld du kan skimte. Dette er vår trofaste følgesvenn gjennom årtusener. Dette er livredderen".
                                                                                                                                                                          - Øystein Rygg Haanæs

Vandreutstillinga "Livredderen" er eit dokumentarisk portrett av den norske spelsauen og ein hyllest til ein trofast følgesvenn som har holdt nordmenn varme gjennom årtusen. Ulla frå spelsauen har unike egenskapar som ikkje finst hjå nokon andre saueraser. Tidlegare var vi avhengige av kunnskap om korleis vi utnytta denne ulla. I dag er kunnskapen i ferd med å gå i glømeboka. Spelsauen er fortrengt av sau avla på den moderne tekstilindustrien sine premiss, sau med ull som maskinene kan handtere, men som ikkje held på langt nær same kvalitet som spelsau-ull. Samstundes har norsk tekstilindustri langt på vei lidd ein stille død de siste 50 åra. "Livredderen" sett søkelys på kva vi er i ferd med å miste på grunn av denne utviklinga; av genmateriale, praktisk kunnskap, historisk bevissthet og råvarar med unike materielle kvalitetar. Gjennom foto, tekst og installasjon vert publikum presentert for ein viktig del av vår kulturbiologiske historie, og for eit bodskap som fyrst om framst handlar om det skjøre, gjensidige avhengighetsforholdet mellom dyr og menneske.